I en tidligere artikkel, diskuterte jeg tilpasningen av skaftvekten og nevnte at en diskusjon om vekten til en golfkølle ikke bare bør inkludere skaftvekt, men også svingvekt.

Grunnen? Disse to elementene erinnbyrdes beslektet, også viktignår det gjelder å hjelpe golfere med å finne køller som vil gi dem deres beste tempo, timing, rytme og selvfølgelig deres beste slag.

Før jeg graver videre, la oss avklare to ting:

• Skaftvekter den desidert største bidragsyteren tilTotal vektav klubben, som rett og slett er et mål på hvor tung en kølle er.

• Svingvekter målingen av hodevektfølelsen til en kølle. En kølle med en tyngre svingvekt vil føles tyngre for en golfspiller enn en med en lettere svingvekt, fordi balansepunktet er nærmere køllehodet.

Som med tilpasningen av skaftvekten, må køllemontøren også evaluere golfspillerens overgangskraft, tempo, styrke og eventuelle forhåndsbestemte følelsespreferanser golferen kan ha når de bestemmer hva svingvekten til køllene skal være.

Begge elementene - skaftvekt og svingvekt - påvirkes av de samme svingegenskapene for golfspillere, og det er grunnen til at gode køllemontører vil passe for både skaftvekten og svingvekten samtidig i tilpasningsprosessen.

I selve monteringsprosessen kommer imidlertid akselvekten først. Dette er fordi testkøllene som kreves for å fokusere på tilpasningen av skaftvekt og svingvekt sammen først må settes sammen med et skaft som køllemontøren anser som passende ut fra sin analyse.

Shaft flex og bøy-profil design er også viktig, og jeg skal dekke det i min neste artikkel. Det er grunnen til at gode køllemontører tenker på vekt og flex/bend-profil samtidig i tilpasningsprosessen – de må for å finne kandidatskaft som skal brukes i testøktene for kølleslag.

Når køllemontøren har bestemt et skaft med passende vekt og de beste flex/bend-profilegenskapene for golfspillerens svingegenskaper, gjøres spørsmålet om tilpasning for svingvekten ved å la golferen slå slag med en testkølle mens han legger blytape til klubbhode. Skuddform, treffresultater på midten, og absolutt tilbakemeldingene fra golferen blir deretter vurdert.

Vanligvis går det slik. Når golfspilleren slår slag med testkøllene, legger montøren blytape til køllehodene – omtrent to svingvektpunkter om gangen – mens han observerer ballflukten og treffytelsen på midten.

Montøren stiller også golfspilleren spørsmål som:

I en tidligere artikkel, diskuterte jeg tilpasningen av skaftvekten og nevnte at en diskusjon om vekten til en golfkølle ikke bare bør inkludere skaftvekt, men også svingvekt.

Grunnen? Disse to elementene erinnbyrdes beslektet, også viktignår det gjelder å hjelpe golfere med å finne køller som vil gi dem deres beste tempo, timing, rytme og selvfølgelig deres beste slag.

Før jeg graver videre, la oss avklare to ting:

• Skaftvekter den desidert største bidragsyteren tilTotal vektav klubben, som rett og slett er et mål på hvor tung en kølle er.

• Svingvekter målingen av hodevektfølelsen til en kølle. En kølle med en tyngre svingvekt vil føles tyngre for en golfspiller enn en med en lettere svingvekt, fordi balansepunktet er nærmere køllehodet.

Som med tilpasningen av skaftvekten, må køllemontøren også evaluere golfspillerens overgangskraft, tempo, styrke og eventuelle forhåndsbestemte følelsespreferanser golferen kan ha når de bestemmer hva svingvekten til køllene skal være.

Begge elementene - skaftvekt og svingvekt - påvirkes av de samme svingegenskapene for golfspillere, og det er grunnen til at gode køllemontører vil passe for både skaftvekten og svingvekten samtidig i tilpasningsprosessen.

I selve monteringsprosessen kommer imidlertid akselvekten først. Dette er fordi testkøllene som kreves for å fokusere på tilpasningen av skaftvekt og svingvekt sammen først må settes sammen med et skaft som køllemontøren anser som passende ut fra sin analyse.

Shaft flex og bøy-profil design er også viktig, og jeg skal dekke det i min neste artikkel. Det er grunnen til at gode køllemontører tenker på vekt og flex/bend-profil samtidig i tilpasningsprosessen – de må for å finne kandidatskaft som skal brukes i testøktene for kølleslag.

Når køllemontøren har bestemt et skaft med passende vekt og de beste flex/bend-profilegenskapene for golfspillerens svingegenskaper, gjøres spørsmålet om tilpasning for svingvekten ved å la golferen slå slag med en testkølle mens han legger blytape til klubbhode. Skuddform, treffresultater på midten, og absolutt tilbakemeldingene fra golferen blir deretter vurdert.

Vanligvis går det slik. Når golfspilleren slår slag med testkøllene, legger montøren blytape til køllehodene – omtrent to svingvektpunkter om gangen – mens han observerer ballflukten og treffytelsen på midten.

Montøren stiller også golfspilleren spørsmål som:

• Hvordan føles swingtempo/timing?

• Føler du at du kjemper mot en tendens til å være for rask med tempoet ditt?

• Føler du at du må anstrenge deg mer for å svinge kølla?

• Føler du tilstedeværelsen av køllehodet under svingen nok?

• Føler du at hodet føles litt for lett, for tungt, omtrent rett?

Køllemontøren må finne det punktet der golfspilleren begynner å sanseentenlitt bedre følelseeller begynner å føle at svingtempoet og timingen er bedrefor vektfølelsen til testkøllene.Det er virkelig nøkkelen til en vellykket totalvekt/svingvekttilpasning - når golfspilleren ikke trenger å tenke bevisst på svingtempoet og timingen.

Det bare skjer.

Og siden svingvekttilpasningsprosessen også må inkludere flex/bend-profilen og vekten til skaftet, vet montøren at han vil bytte mellom de forskjellige skaftene han har evaluert som passende for golfspilleren mens han også utfører "legg til en liten vekt om gangen til køllehodet” evaluering for å bestemme den beste hodevektfølelsen for golferen.

Dette er et perfekt eksempel på hvordan erfarne klubbmontører vil "multi-task" for å evaluere separate, men relaterte spesifikasjoner i tilpasningsprosessen, alt på samme tid. Det er grunnen til at gode klubbmontører er gode, og andre er ikke det når det gjelder å evaluere hver av disse separate, men veldig relaterte monteringselementene samtidig.

Målet med svingvekttilpasningen er å få golferen til et punkt hvor han rapporterer at køllehodet begynner å føles litt for tungt, eller køllen begynner å kreve litt mer innsats for å svinge enn golferen foretrekker . På det tidspunktet fjerner køllemontøren litt av hodevekten. Deretter blir det slått noen flere skudd for å avgjøre om golfspilleren fortsatt føler at hodevekten er for mye, eller helt riktig.

Det er mulig at golfspilleren aldri angir en tydelig, positiv følelsespreferanse for vektfølelsen til testkøllen, selv når hodevekten er brakt tilbake fra et punkt hvor den føles for tung for golferen. Når dette skjer, vet de flinke køllemontørene at de må teste golferen med et annet vektskaft og gå gjennom hodevekttilpasningsprosessen på nytt.

I min forrige historie tilbød jeg noen grunnleggende retningslinjer for tilpasning av akselens vekt:

• Sterke golfere/aggressive overganger/raskere tempo=tyngre skaftvekter

• Svakere golfspillere/myke overganger/glatte tempo=lettere skaftvekter

Dette er retningslinjer som fungerer for de fleste golfere, men som ikke er 100 prosent hugget i stein for alle golfere.

Det er ikke uvanlig at sterke/aggressive overgangs-/hurtigere tempo-golfere ender opp med å passe bedre inn i lettere skaft, men med høyere svingvekt. Selv om det absolutt er mindre vanlig for golfere med svakere/glatt overgang/jevn tempo å gjøre det bedre med et tyngre skaft, er det ikke umulig.

Dette er grunnen til at en svært erfaren klubbmontør kan være gull verdt. Med erfaring kommer flere situasjoner der montøren møter golfere som avviker fra retningslinjene.

Gode ​​klubbpassere innser også at samspillet mellom skaftvekt og svingvekt er slik at det alltid er mulig å finne sterke/aggressive overgangs/hurtigere tempo golfere som oppnår sin beste tempokonsistens med et lettere skaft, men med høyere svingvekt for å hindre lett skaft fra å få køllene til å føles for lette på en eller annen måte.

Tross alt er det mange turspillere som spiller bra med 60-til-65-grams skaft i sine drivere og fairway-skoger. Og en tyngre hodevektfølelse er hvordan dette kan skje, selv om logikken kan si at spilleren er for sterk og kraftfull til å passe inn i et så lett skaft.

Sidefelt: MOI-matching som et alternativ til svingvektsmatchede køller

Å matche alle køller i et sett til deres MOI har blitt et levedyktig alternativ til svingvektsmatching for mange golfere. MOI-matching kan også tenkes omtrent som å bygge køllene i et sett for å gradvis øke svingvektene fra lange til korte jern i settet.

Kandidater for MOI-matching over svingvektsmatching kan være golfere som:

• Gå inn og ut av konsistensproblemer med strykejernene

• Lider av sporadiske til hyppige anfall med å trekke korte jernskudd offline

• Opplev mindre komfort og konsistens med de korte jernene kontra andre jern i settet

Sidefelt: Ikke bli fanget av en bestemt svingvekt

Husk at svingvekt IKKE er en faktisk måling av vekt, slik som gram, unser eller pund. Svingvekt er en vilkårlig måling av forholdet mellom vekt i en golfkølle rundt 14-tommers omdreiningspunkt på en svingvektskala.

Når du tilpasser svingvekt, vet flinke køllemontører at de i stedet passer for hodevektfølelsen til golfkøllen. De prøver å finne hvilken hodevektfølelse som kommer til å gi det beste svingtempoet og skuddkonsistensen for golfspilleren basert på lengden, skaftvekten og grepsvekten til køllene.Når den beste hodevektfølelsen er funnet for golfspilleren, kan køllemontøren utføre en svingvektmåling for å ha som en retningslinje for de andre køllene i settet, eller som en baseline for å ta golfspilleren inn i et MOI-matchet sett.

Kort sagt, hodevektfølelsen til D2 i en kølle som er 45 tommer med et 60 grams skaft og et 50 grams grep kommer ikke til å være den samme følelsen av hodevekt som D2 i en kølle som er 43,5 tommer med en 80 -gram skaft og 40 grams grep.Golfspillere bør derfor ikke låses fast i en bestemt svingvekt når de endrer lengde, skaftvekt eller grepsvekt, men heller gå gjennom en ny undersøkelse av hvilken hodevekt som gir best tempo og timing i svingen.

Gode ​​køllemontører vet dette, så når de velger den beste lengden, skaftvekten og grepet som golfspilleren foretrekker, passer de for den beste hodevektfølelsen og blir ikke låst til en bestemt svingvekt.